Inbjudna föreläsare

JeongSuk Pang, Korea National University - Enhancing mathematics instruction in Korea using five practices

Om presentation: Despite the outstanding mathematics performance of Korean students in international comparative studies, little is known regarding the classroom expertise of Korean teachers in the international context. Given this background, this plenary lecture begins with several approaches used to improve Korean teacher expertise such as the emphasis of teaching performance in the National Teacher Employment Test, instruction-research contests, the appointment of master teachers, and the discussion of mathematics lessons among groups of teachers. This talk then describes a specific type of lesson study approach with a group of in-service elementary school teachers in Korea using Five Practices for Orchestrating Productive Mathematics Discussions (Smith & Stein, 2011). The focus of the analysis is on the changes in lesson design and implementation through the lesson study cycle. The anticipating practice was well-implemented from the beginning but the monitoring, selecting, sequencing, and connecting practice were somewhat differently implemented. Specifically, the connecting practice was fully established only in the final stage. The successes and difficulties that the teachers experienced while implementing five practices in the context of a lesson study are expected to facilitate international dialogue regarding professional development of in-service mathematics teachers.

Om föreläsaren: JeongSuk Pang is a Full Professor of Mathematics Education at Korea National University of Education. While her publications have been extensive covering various aspects of elementary mathematics education, Pang is particularly interested in the analysis of mathematics classroom culture and professional development both for pre-service and in-service teachers from 2008-2012, Pang served as a member of the International Committee of PME.

Astrid Bondø, Matematikksenteret, Norge - Aktivitetene i MAM-prosjektet
Om presentationen: MAM-prosjektet (Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning) tar sikte på legge til rette for at lærere kan sette mål for og finne støtte til å utvikle en undervisningspraksis i samsvar med prinsippene og praksisene som kjennetegner ambisiøs matematikkundervisning. I verkstedet skal vi presentere den type aktiviteter vi bruker for at elevene skal få mulighet til å lære viktig matematikk samtidig som læreren får anledning til å øve seg på undervisningspraksisene: Lede undervisningen fram mot læringsmålet – Få fram og gi respons på elevenes resonnering – Få elevene til å orientere seg mot hverandres ideer og læringsmålet – Ha høye forventninger til elevenes deltakelse – Vurdere elevenes forståelse – Bruke matematiskerepresentasjoner. Læringen for elever og lærere er knyttet til fem ulike typer aktiviteter:
  • Kvikkbilder er designet for å engasjere elever i å visualisere tall og forme mentale representasjoner av en mengde som vanligvis er presentert gjennom en samling prikker. Vi beskriver og sammenlikner ulike måter å se bildet på.
  • Å telle i kor er en aktivitet hvor klassen teller sammen ved å legge til eller trekke fra et bestemt tall mens læreren skriver det de teller i en bestemt konfigurasjon av rader og kolonner på tavlen. Samtale om mønster elevene ser.
  • Regnesekvenser består av regnestykker som er satt opp i en bestemt rekkefølge og som er utviklet for å rette samtalen mot spesifikke regnestrategier eller egenskaper ved operasjoner.
  • Problemløsning består oppgaver som alle elevene kan begynne å arbeide med og som gir elevene mulighet til å utvikle ulike problemløsingsstrategier.
  • Spill består av matematisk rike spill.

I dette verkstedet skal vi prøve ut aktiviteten kvikkbilde og se en film der klassen teller i kor. Vi drøfter fordeler og utfordringer ved denne måten å arbeide på sett i lys av målet om at både elever og lærere skal lære.

Om föreläsaren: Astrid Bondø har vært ansatt ved «Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen» i Norge fra 2007. Arbeidsområdet var de første årene knyttet til enkeltstående kurs og flere større regionale skolebaserte etterutdanningsprosjekt rettet mot matemati
kklærere, samtidig som hun var med i gruppen som utvikler nasjonale prøver i regning. De siste årene har Astrid vært medlem av prosjektgruppen for MAM – prosjektet og fungert som veileder for ei lærergruppe. Astrid arbeider også på tre andre nasjonale
satsinger på matematikkfaget. Hun er prosjektmedarbeider på tiltaket Realfagskommuner som er et av tiltakene i Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi. Astrid deltar også i utviklingen av Realfagsløyper som tilsvarer de svenske Moduler för Matematik under LÄRPORTALEN og et tiltak rettet mot lavtpresterende elever. Hun har 25 års undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen.

Svein H. Torkildsen, Matematikksenteret, Norge: MAM-prosjektet - læring for lærere og elever

Om presentationen: Prosjektet “Mestre ambisiøs matematikkundervisning” (MAM) fokuserer på elevenes tenking i matematikk og klasseromspraksiser som støtter og utvikler elevenes tenking. Gjennom arbeid med matematikk i skolen skal elevene utvikle en helhetlig matematisk kompetanse som kjennetegnes ved begrepsforståelse, fleksibilitet i arbeidet med matematiske problemer, utforskning og resonnering samt en positiv innstilling til faget. Disse ambisiøse målene for elevenes læring stiller høye krav til matematikkundervisningen.Målet i prosjektet er at lærere skal mestre ambisiøs matematikkundervisning. Lærerne skal utvikle en undervisningspraksis hvor de kan engasjere seg i elevens tenkning, stille spørsmål, observere og vurdere elevenes resonnement, språk og argumentasjon og fremme forståelse, læring og økt motivasjon hos elevene. Vi vil utvikle en modell med tilhørende ressurser for skolebasert etterutdanning av matematikklærere på mellomtrinnet. Modellen og ressursene som utvikles vil også kunne brukes innen lærerutdanning og videreutdanning av lærere.For at lærerne skal lære prinsippene, praksisene og den matematiske kunnskapen som ligger til grunn for ambisiøs matematikkundervisning, tar vi utgangspunkt i fem undervisningsaktiviteter: Kvikkbilder, Telle i kor, Oppgavestrenger, Problemløsing og Spill. Aktivitetene skal fremme elevers utforskning og resonnering, samtidig som de skal være enkle nok til at lærerne kan mestre dem og lære av dem. Læreren går i dybden med sine spørsmål, avklarer misforståelser og holder fokus i samtalen. Arbeidet med aktivitetene vil bygge på og fremme noen vanlige praksiser ved ambisiøs undervisning:

  • Å lede undervisningen frem mot læringsmålet
  • Å få frem og gi respons til elevenes resonnering
  • Å få elevene til å orientere seg mot hverandres ideer og mot læringsmålet
  • Å sette høye krav til elevenes deltakelse
  • Å vurdere elevenes forståelse
  • Å bruke matematiske representasjoner

Om föreläsaren: Svein Hallvard Torkildsen har vært ansatt ved «Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen» i Norge fra mars 2006. Arbeidsområdet har i første rekke vært knyttet til etterutdanning av lærere. Svein har mange års erfaring som foredrags-og kursholder og har bidratt på nasjonale og internasjonale konferanser med utstillinger, verksteder og foredrag. Etter å ha ledet flere større regionale skolebaserte etterutdanningsprosjekt rettet mot matematikklærere, har Svein de siste årene vært prosjektleder for og veileder i MAM-prosjektet som nå er inne i sin siste fase. I tillegg er han involvert i det nasjonale tiltaket Realfagskommuner som er et av tiltakene i Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi. Svein deltar også i utviklingen av Realfagsløyper som tilsvarer de svenske Moduler för Matematik under LÄRPORTALEN. Svein har 36 års undervisningserfaring fra grunnskolen både som skoleleder og lærer med spesiell interesse for matematikk, og han har 20 års erfaring som konsulent på og forfatter av lærebøker i matematikk. Svein H. Torkildsen fikk i mai 2005 den første som fikk Holmboeprisen. Ved tildeling av prisen skal det legges vekt på evne til å formidle matematikk og skape interesse for faget, tilrettelegging for god undervisning, samt innovasjon og nytenkning.

Linda Mannila, Linköpings universitet och Aalto universitet, Finland: Stärkt digital kompetens och programmering i matematik -varför, vad och hur?
Om presentation: Digitaliseringen och teknologins framfart påverkar hela samhället och därmed även skolan. Som ett resultat av denna utveckling skrivs läroplaner och styrdokument runt om i världen om för att skolan ska kunna hjälpa eleverna utveckla de förmågor och den kunskap som krävs i det samtida och framtida samhället. För Sveriges del godkände regeringen i mars 2017 Skolverkets förslag på reviderad läroplan för grundskolan, med syftet att stärka elevernas digitala kompetens. I detta sammanhang innefattar digital kompetens fyra aspekter: att förstå hur digitaliseringen påverkarindividen och samhällets utveckling, att kunna använda och förstå digitala system och tjänster, att förhålla sig kritiskt och ansvarsfullt till medier och information samt att lösa problem och omsätta idéer i handling på ett kreativt sätt,med användning avdigital teknik. Som ett led i detta skrevs programmering in i flera ämnen, däribland matematik.I den här presentationen funderar vi på varför detta med digital kompetens blivit aktuellt just nu och vad de nya skrivingarna innebär i praktiken för dem som arbetar i skolan. Hur kan man som lärare i till exempel matematik knyta programmeringen till ämnesinnehållet?

Om föreläsaren:
Linda Mannila disputerade i datavetenskap (inriktning på utbildning) år 2009 vid Åbo Akademi, och har jobbatsom utbildare, forskare och företagare inom utbildningssektorn med fokus på digitalisering och skolutveckling sedan 2010. Hon också haft flera expertuppdrag relaterade bland annat:-Medlem i Stockholms stads programmeringskommission (2016 –)-Styrelsemedlem för Resurscentret för matematik, naturvetenskap och teknik (skolresurs.fi, 2015 –)-Medlem i referensgrupp vid framtagningen av förslag på reviderade läroplaner i Sverige (Skolverket)-Inkallad medlem för att diskutera programmering i finländska läroplanen (Utbildningsstyrelsen).
Peter Liljedahl, Simon Fraser University, Vancouver, Canada: Building a Thinking Mathematics Classroom

Om presentationen: We know that problem solving is an effective way for students to learn to think mathematically and to acquire deep knowledge and understanding of the mathematics they are learning. Simply problematizing the mathematics curriculum, however, does not help constitute the practice that teachers want or students need. Equally, infusion of problem-based learning into the mathematics curriculum does not help with the transformations we want to see in our classrooms. What we need are a set of tools that, along with good problems, can build thinking classrooms. In this presentation, Dr. Peter Liljedahl looks at a series of such tools, emerging from research, that can help to build an environment conducive to problem-based learning. He will unpack his research that has demonstrates that a problem-based learning environment and culture can quickly be established, even in classrooms where students resist change.

Om föreläsaren: Dr. Peter Liljedahl is a Professor of Mathematics Education in the Faculty of Education and an associate member in the Department of Mathematics at Simon Fraser University in Vancouver, Canada. He is the coordinator of the MSc and PhD Program in Mathematics Education and is a co-director of the David Wheeler Institute for Research in Mathematics Education at Simon Fraser University.More globally, Dr. Liljedahl is the current president of the International Group for the Psychology of Mathematics Education. Dr. Liljedahl serves on the editorial boards of ESM, JMTE, MTL, FMEJ, MERJ, and CJSMTE and is a senior editor of IJSME. He has authored or co-authored 7 books, 17 book chapters, 26 journal articles, and over 50 conference papers.Dr. Liljedahl is also a member of the executive of the British Columbia Mathematics Teachers Association (BCAMT) and former co-editor of their flagship journal, Vector.Dr. Liljedahl is a former high schoolmathematics teacher who has kept his research interest and activities close to the classroom. His research interests are creativity, insight, and discovery in mathematics teaching and learning; the role of the affective domain on the teaching and learningof mathematics; the professional growth of mathematics teachers; mathematical problem solving; numeracy; and engaging student thinking. He consults regularly with schools, school districts, and ministries of education on issues of teaching and learning, assessment, and numeracy.

Kara Imm, City University, New York (CUNY): Division beyond the algorithm: Developing students' flexibility with division situations

Om presentationen: For many teachers, the teaching of division poses a few persistent challenges: howto teach division with meaning, how to equip students with multiple strategies for solving division problems, and how to recognize division situations in (word problem) contexts. Too often, though, the standard long division algorithm becomes the singulargoal of instruction. In this interactive session, Kara Imm, Co-Director of Math in the City (City College, New York, NY) will expand and deepen our conceptions of division, model how the study of problem types helps students to make sense of division in context, explore models for division and present several vignettes from 4th –8thgrade classrooms in New York City.


Om föreläsaren:
Kara Louise Imm is a teacher educator who has worked closely with math teachers across grades K-12.A staff developer for Math in the City since 2003, she also works as a New Teacher Advisor for Math for America. Kara began her teaching career as a middle school math teacher (NYCDOE) and more recently, served as a faculty member at Pace University, School of Education.She has co-authored several articles for and with teachers, and is currently a doctoral student in Urban Education at the Graduate Center at the City University of New York (CUNY).

Kara Imm, City University, New York (CUNY): Why models matter and how they develop from K-8?

Om presentationen: In this interactive session, Kara Imm, Co-Director of Math in the City (City College, New York, NY) will take us on a journey of mathematical models. First, she will make the case for models as a central, but still under-utilized, aspect of teaching ad learning. Then, we will study how a teacher’s careful use of models —first as models of a situation, then later as models of thinking, and eventually as models for thinking—helps all students to develop powerful and resilient mathematical ideas. Drawing upon research and the accumulated knowledge of her colleagues at Math in the City, Kara will leave participants with actionable items for reading, thinking or teaching mathematical models from Kindergarten through high school.

Om föreläsaren: Kara Louise Imm is a teacher educator who has worked closely with math teachers across grades K-12.A staff developer for Math in the City since 2003, she also works as a New Teacher Advisor for Math for America. Kara began her teaching career as a middle school math teacher (NYCDOE)and more recently, served as a faculty member at Pace University, School of Education.She has co-authored several articles for and with teachers, and is currently a doctoral student in Urban Education at the Graduate Center at the City University of NewYork (CUNY).

Anna Chronaki, University of Thessaly, GR, Professor in Mathematics Education Malmö University, SE, Visiting Professor: Assembling MathLife Chronotopes. From the digital archive to the urban-scape.

Om presentationen: Could mathematicsteaching and teacher education be part of assemblages that perform and circulate affective, sensorial, mnemonic and political temporalities of mathematics as well as our multiple relations to mathematical knowledge production? And could such performing(s)and circulation(s) can move us beyond a mechanistic or instrumental reincarnation of thinking that deprives mathematics from the complexity of life? By means of the project ‘street mathematics’, a hybrid of assembling mathlife chronotopes, the present talk will attempt to explore the above questions and their potential significance for student-teachers in a teacher education program and with children in a school community. It is argued, that through specific urban interventions in the cityscape student-teachers can experience such assemblages as events of epistemic/ontic knowledge discourses circulation through the public space of teacher education institutions, children’s communities and/or the streets in the city.

Om föreläsaren: Anna Chronaki comes from the island of Crete and today is a Professor at the Department of Early Childhood Education, University of Thessaly at the city of Volos. Currently, she is a Visiting Professor at the University of Malmo, Sweden. She holds a mathematics degree from the University of Patras and postgraduate degrees -MEd in educational technology and PhD in mathematics education-from the University of Bath, UK where she studied under a scholarship from SSF (State Scholarship Foundation). She has workedat the University of Bath (UK), Open University (UK), University of Aalborg (DK), NKUA (National Kapodestrian University of Athens) as teaching staff, and CTI (Computer Technology Institute) as researcher. During the last 15 years, she has participated ina number of projects concerning the processes involved in teaching marginalised groups (e.g. Roma children), in technology use and ICT implementation in schools (e.g. educational robotics, digital media etc) and teacher education, in issues related to early years mathematics, as well as, the study of mathematics education as a sociopolitical practice.